Sara-Lovise Ask Ewertson
Kunstner: Sara-Lovise Ask Ewertson
Tittel: 2020 Motion
Nettsted: www.sara-lovise.com
Foto og Filmkreditt: Josh Lake
Det var denne rosa fargen på tauene som hadde vært med i konstruksjonen for å henge opp skjortene på SALT. De har et sånn sportslig inntrykk, som gjorde at jeg ble interessert i materialet. Jeg henter ofte inspirasjon fra sport, gjennom fargekombinasjoner eller fra mønster i sportsklærne. Jeg liker at tauene er bleket, slitt og har vært i en annen kontekst før. Selve materialet er ofte en start for meg i mitt arbeid. Materialet trenger ikke nødvendigvis være gjenbruk, selv om det ofte er det. Materialer jeg jobber med trenger heller ikke nødvendigvis være tekstil, men prosjektet eller materialet jeg jobber med er som regel i relasjon til tekstil. Jeg har en Bachelor i mote og en Master i kunst, og jobber ofte i krysningsfeltet mellom klær og kunst. Jeg jobber mye med romlige, svære installasjoner og ofte med oppblåsbare tekstilskulpturer. De oppblåsbare skulpturene mine, er laget av rester fra en fabrikk som produserer fallskjermer for paragliding og tekstiltrykk til reklame og teater.
Separatutstillingen som arbeidet med tauene skulle være en del av, har hele tiden blitt utsatt på grunn av korona. Jeg tenker nå at dette prosjektet må kunne passe inn i mange forskjellige settinger. Jeg ville jobbe med bevegelse, ikke ved bruk av elektronikk og motor, men at kroppen skulle være motoren, at kunstverket krever en interaksjon med publikum. Jeg tenker at det er lettere å skape en kobling til verket når man får være en del av det som publikum. Det gjorde at jeg begynte jeg å tenke på sprellemannen. Jeg tenker på den enkle mekanikken og at det er mennesket som skaper bevegelsen. Jeg har alltid skapt sammen med kroppen, som nok skyldes min bakgrunn med klær og design. Derfor synes jeg det er interessant å bruke kroppen til å skape bevegelse i kunsten. I senere tid har jeg ofte brukt Disneyfiguren Trampe, vennen til Bambi, som et symbol. Etter hvert som jeg jobbet med den i ulike prosjekter så har den blitt mer og mer abstrahert. Jeg liker å ta utgangspunkt i ting som alle kjenner til, for å skape en inngang til kunsten. Slik er det også med sprellemannen, som de fleste kjenner fra barndommen.
Så har jeg også tenkt en del på det som skjer nå i koronatiden, med at det kommer masse bestemmelser hit og dit og man føler seg litt som en slags dukke som bare får beskjed: Nå skal du gjøre sånn! Nei, nå skal du bare gjøre sånn! Man våkner opp, så er det pressekonferanse, og tre timer etter skal man bare gjøre sånn og ikke sånn. Man har liksom mistet kontrollen helt over sitt eget liv. Det er noen andre som bestemmer hele ens hverdag, helt plutselig. Noen som drar i trådene til sprellemannen. Det ligger en stor frustrasjon i det. Så verket har endret seg med tiden vi er i. Jeg har tenkt en del på dette med gjenbruk i denne tiden. Jeg har nesten ikke kjøpt noen materialer det siste året, på grunn av økonomi. I stedet har jeg begynt å jobbe med 3D-program og lært meg det, fordi jeg ikke vet når og hvordan jeg kan jobbe. Med digital 3D kom mange muligheter tilbake, jeg har vært i stand til å jobbe i stor skala og overføre tekstilskulpturene mine digitalt. Jeg har også blitt bevisst på hvor mye materialer jeg faktisk har liggende, og denne tiden har gitt meg perspektiver på hva jeg kan bruke de til.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Sara-Lovise Ask Ewertson
Title: 2020 Motion
Website: www.sara-lovise.com
Photo and Video Credit: Josh Lake
The pink colour of the ropes caught my attention, with its sporty impression. I often find inspiration in sports, through colour combinations or from patterns in sportswear. I like how the ropes have been bleached by the weather and carry traces from being in another context. The material itself is often the starting point in my work. The material does not necessarily have to be recycling, although it often is. The material I work with is not necessarily textile, but if not, at least the project or the material I work with has a relation to textile. I have a Bachelor in fashion and a Master in Fine Arts, and often work in the intersecting fields of fashion design and art. I often work on large installations with inflatable textile sculptures. The inflatable sculptures are made of leftovers from a factory that produces parashoots for paragliding and textile prints for advertising and theatre.
The artwork from the ropes was supposed to be part of a solo exhibition, but now this has been constantly postponed due to the corona. This has made me rethink the project to make it possible to fit into many different settings. I wanted to work with mobility, not using electronics and motors, but letting the body be the engine, so the artwork would require an interaction with the audience. I think it’s easier to relate to an artwork as an audience when you have the opportunity to be a part of it. Then the Jumping Jack came to my mind, and the simple mechanics of it, with a person making the movement. My creations is always in connection with the body, coming from my background in fashion and design. That is why I find it so interesting to make use of body movement in my art. In recent works I have been using the Disney character Thumper, Bambi’s friend as a symbol. Throughout my work he has become more and more abstract. I like to start with common references to create an entrance to my art. This is also the case with the Jumping Jack, whom most people know from childhood.
I have been thinking a lot about what is happening now and all the regulations coming from everywhere making you feel a bit like a puppet, constantly being told: Now you should do this! No, now you must do this! You wake up to a press conference, and three hours later you just must do this and not that. You have somehow lost control of your own life.
There is someone else being in total charge of your daily life, all of a sudden. Someone pulling the strings of the Jumping Jack. There is a great deal of frustration to it. So, the work has changed with the time we are living. I have been thinking a lot about recycling during this time. I have hardly bought any materials during, due to my economic situation. Instead, I’ve started working on 3D software and learned it, because I do not know when and how I can work. Digital 3D brings many opportunities back, I have been able to transfer my textile sculptures digitally. I have also become aware of how much material I actually have lying about, and this time has given me perspectives on how to use them.
Tittel: 2020 Motion
Nettsted: www.sara-lovise.com
Foto og Filmkreditt: Josh Lake
Det var denne rosa fargen på tauene som hadde vært med i konstruksjonen for å henge opp skjortene på SALT. De har et sånn sportslig inntrykk, som gjorde at jeg ble interessert i materialet. Jeg henter ofte inspirasjon fra sport, gjennom fargekombinasjoner eller fra mønster i sportsklærne. Jeg liker at tauene er bleket, slitt og har vært i en annen kontekst før. Selve materialet er ofte en start for meg i mitt arbeid. Materialet trenger ikke nødvendigvis være gjenbruk, selv om det ofte er det. Materialer jeg jobber med trenger heller ikke nødvendigvis være tekstil, men prosjektet eller materialet jeg jobber med er som regel i relasjon til tekstil. Jeg har en Bachelor i mote og en Master i kunst, og jobber ofte i krysningsfeltet mellom klær og kunst. Jeg jobber mye med romlige, svære installasjoner og ofte med oppblåsbare tekstilskulpturer. De oppblåsbare skulpturene mine, er laget av rester fra en fabrikk som produserer fallskjermer for paragliding og tekstiltrykk til reklame og teater.
Separatutstillingen som arbeidet med tauene skulle være en del av, har hele tiden blitt utsatt på grunn av korona. Jeg tenker nå at dette prosjektet må kunne passe inn i mange forskjellige settinger. Jeg ville jobbe med bevegelse, ikke ved bruk av elektronikk og motor, men at kroppen skulle være motoren, at kunstverket krever en interaksjon med publikum. Jeg tenker at det er lettere å skape en kobling til verket når man får være en del av det som publikum. Det gjorde at jeg begynte jeg å tenke på sprellemannen. Jeg tenker på den enkle mekanikken og at det er mennesket som skaper bevegelsen. Jeg har alltid skapt sammen med kroppen, som nok skyldes min bakgrunn med klær og design. Derfor synes jeg det er interessant å bruke kroppen til å skape bevegelse i kunsten. I senere tid har jeg ofte brukt Disneyfiguren Trampe, vennen til Bambi, som et symbol. Etter hvert som jeg jobbet med den i ulike prosjekter så har den blitt mer og mer abstrahert. Jeg liker å ta utgangspunkt i ting som alle kjenner til, for å skape en inngang til kunsten. Slik er det også med sprellemannen, som de fleste kjenner fra barndommen.
Så har jeg også tenkt en del på det som skjer nå i koronatiden, med at det kommer masse bestemmelser hit og dit og man føler seg litt som en slags dukke som bare får beskjed: Nå skal du gjøre sånn! Nei, nå skal du bare gjøre sånn! Man våkner opp, så er det pressekonferanse, og tre timer etter skal man bare gjøre sånn og ikke sånn. Man har liksom mistet kontrollen helt over sitt eget liv. Det er noen andre som bestemmer hele ens hverdag, helt plutselig. Noen som drar i trådene til sprellemannen. Det ligger en stor frustrasjon i det. Så verket har endret seg med tiden vi er i. Jeg har tenkt en del på dette med gjenbruk i denne tiden. Jeg har nesten ikke kjøpt noen materialer det siste året, på grunn av økonomi. I stedet har jeg begynt å jobbe med 3D-program og lært meg det, fordi jeg ikke vet når og hvordan jeg kan jobbe. Med digital 3D kom mange muligheter tilbake, jeg har vært i stand til å jobbe i stor skala og overføre tekstilskulpturene mine digitalt. Jeg har også blitt bevisst på hvor mye materialer jeg faktisk har liggende, og denne tiden har gitt meg perspektiver på hva jeg kan bruke de til.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Sara-Lovise Ask Ewertson
Title: 2020 Motion
Website: www.sara-lovise.com
Photo and Video Credit: Josh Lake
The pink colour of the ropes caught my attention, with its sporty impression. I often find inspiration in sports, through colour combinations or from patterns in sportswear. I like how the ropes have been bleached by the weather and carry traces from being in another context. The material itself is often the starting point in my work. The material does not necessarily have to be recycling, although it often is. The material I work with is not necessarily textile, but if not, at least the project or the material I work with has a relation to textile. I have a Bachelor in fashion and a Master in Fine Arts, and often work in the intersecting fields of fashion design and art. I often work on large installations with inflatable textile sculptures. The inflatable sculptures are made of leftovers from a factory that produces parashoots for paragliding and textile prints for advertising and theatre.
The artwork from the ropes was supposed to be part of a solo exhibition, but now this has been constantly postponed due to the corona. This has made me rethink the project to make it possible to fit into many different settings. I wanted to work with mobility, not using electronics and motors, but letting the body be the engine, so the artwork would require an interaction with the audience. I think it’s easier to relate to an artwork as an audience when you have the opportunity to be a part of it. Then the Jumping Jack came to my mind, and the simple mechanics of it, with a person making the movement. My creations is always in connection with the body, coming from my background in fashion and design. That is why I find it so interesting to make use of body movement in my art. In recent works I have been using the Disney character Thumper, Bambi’s friend as a symbol. Throughout my work he has become more and more abstract. I like to start with common references to create an entrance to my art. This is also the case with the Jumping Jack, whom most people know from childhood.
I have been thinking a lot about what is happening now and all the regulations coming from everywhere making you feel a bit like a puppet, constantly being told: Now you should do this! No, now you must do this! You wake up to a press conference, and three hours later you just must do this and not that. You have somehow lost control of your own life.
There is someone else being in total charge of your daily life, all of a sudden. Someone pulling the strings of the Jumping Jack. There is a great deal of frustration to it. So, the work has changed with the time we are living. I have been thinking a lot about recycling during this time. I have hardly bought any materials during, due to my economic situation. Instead, I’ve started working on 3D software and learned it, because I do not know when and how I can work. Digital 3D brings many opportunities back, I have been able to transfer my textile sculptures digitally. I have also become aware of how much material I actually have lying about, and this time has given me perspectives on how to use them.
