Lise Bjørne Linnert
Kunstner: Lise Bjørne Linnert
Tittel: Farger for håp og likeverd
Nettsted: www.lisebjorne.com
Foto: Ebba Moi & Jannik Abel
I prosjektet NI EN MORE, i Ciudad Juárez i Mexico, satte vi opp en systue i opposisjon til tekstilfabrikkene og de dårlige forholdene der. Jeg ønsket å knytte historiene i Juárez til barnas hverdag på Møllergata Skole i Oslo i prosjektet Farger for håp og likeverd. Det er noe unikt å kunne si til barna at det de lærer i dette prosjektet, er ikke bare noe vi gjør her, men at det faktisk skjer på systua i Mexico. Det går an å skape endring, det er ikke bare en visjon, men noe som skjer i virkeligheten også.
På systua i Juárez bruker vi plantefarger – for å skåne miljøet. Vi får visne blomster fra blomsterbutikker, restaurantene sparer på matrester til oss og vi bruker skall, kjerner og bønner. På Møllergata skole gjør vi det samme. Vi snakker med barna om hvorfor vi bruker det, hva vi kan bruke av matrester, hvordan vi kan bruke svarte bønner og hvilke fargerier vi får til. Det er gjennom slike samtaler vi også ser møtepunkter med skjortene fra kunstverket til Kaarina Kaikkonen, om gjenbruk, miljø og om tekstilindustrien i fattige land. Siden 1993 har mer enn 2000 kvinner blitt myrdet og hundrevis forsvunnet i Juárez. Mange av dem har vært tilknyttet tekstilindustrien. Skjortene har også med seg Kaarina Kaikkonens tanker i dette prosjektet: Bak hver skjorte har det banket et hjerte – en skjorte kan vekke minner.
Historiene knyttes sammen i samtaler med barna. De lager fargelapper med tekster om likeverd og protest mot vold mot kvinner, som monteres på et banner. Skjortene danner en bakgrunn for disse. Noen steder dukker lappene opp i kragen, som ut av hodet eller ut av ermet. Banneret vokser, og nye bannere kommer til, med nye elevers arbeider neste år.
De henges opp på Møllergata skole på FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, den 25. november, hvert år fram til 2030. Da skal FN nå sine bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Dette er et framtidsperspektiv vi snakker med barna om under arbeidet. Hvem er de i 2030, hva gjør de da? Historier og lapper farges av barna, lag på lag, år etter år.
Bærekraftsmålene har med seg store spørsmål. Historiene fra Juárez er grusomme, men har også med seg håp. Det er lett å tenke at dette orker jeg ikke å forholde meg til. Det er for mye å ta stilling til. For meg handler det om å løfte det opp på en sånn måte at det starter et engasjement, eller at man føler at man har sett noe. Kanskje jeg har sådd et frø som gjør at de fortsetter å gi dette oppmerksomhet. Jeg tror kunst har den muligheten til å nå oss og se menneskene bak tallene. Når man jobber med hendene, så skjer det også noe annet med samtalen – man kommer fortere til noen ærlige refleksjoner.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Lise Bjørne Linnert
Title: Colours for hope and equality
Website: www.lisebjorne.com
Photo Credit: Ebba Moi & Jannik Abel
For the project NI EN MORE, in Ciudad Juárez, Mexico, we set up a sewing studio in opposition to the textile factories and the poor conditions there. I wanted to connect the stories in Juárez to the everyday life of the children at Møllergata school in Oslo, doing the project Colours for hope and equality. It is a unique experience, letting the children know that what they learn to do in this project, isn’t just something they do here in Norway, it is actually happening in a workshop in Mexico as well. It is possible to make a difference, it is not just a vision, but something happening in real life.
At the sewing studio in Juárez we use plant dye to be eco friendly. We receive withered flowers from flower shops, the restaurants save leftovers for us, and we make use of peals, seeds and beans. At Møllergata school we do the same. We talk with the children about why we use this, which leftovers we can use, how we may use black beans, and which dyes we can create form it. It is through these conversations we also see the meeting points with the shirts from Kaarina Kaikkonen’s artwork, related to reuse, the environment, and the textile industry in poor countries. Since 1993, more than 2000 women have been murdered and hundreds have disappeared in Juárez. Many of them have been connected to the textile industry. The shirts still carry with them the ideas from Kaarina Kaikkonen in this project: Behind every shirt a heart has been beating – a shirt can evoke memories.
The stories are connected in conversations with the children. They create coloured patches with texts about equality and protesting violence against women, which are then mounted on a banner. The shirts make up a background for these messages. Sometimes tags with texts appear in the collar-opening or out of the cuffs of the shirts. The banner grows and they are joined by new banners, containing works of new pupils during the years to follow. They will be hung at Møllergata School on the UN International Day for the Elimination of Violence Against Women, on November 25th, every year until 2030. By then, the UN aims to meet its sustainability goals to end poverty, reduce inequality and combat climate change. These are perspectives of the future which we discuss with the children while making the banner. Who are they in 2030, what are they doing then? Stories and patches are coloured by the children, layer upon layer, year after year.
The sustainability goals bring along big questions. The stories from Juárez are gruesome, but they also bring hope. It is easy to find the subject overwhelming and too much to take in. To me, this is about elevating the subject and inspire involvement, or make them feel they have discovered something. I may have planted a seed which makes people keep on giving attention to the issue. I believe art holds the possibility to reach us and see the human beings behind the numbers. When you work using your hands, it affects the conversation as well – you more easily reach some kind of honest reflections.
Tittel: Farger for håp og likeverd
Nettsted: www.lisebjorne.com
Foto: Ebba Moi & Jannik Abel
I prosjektet NI EN MORE, i Ciudad Juárez i Mexico, satte vi opp en systue i opposisjon til tekstilfabrikkene og de dårlige forholdene der. Jeg ønsket å knytte historiene i Juárez til barnas hverdag på Møllergata Skole i Oslo i prosjektet Farger for håp og likeverd. Det er noe unikt å kunne si til barna at det de lærer i dette prosjektet, er ikke bare noe vi gjør her, men at det faktisk skjer på systua i Mexico. Det går an å skape endring, det er ikke bare en visjon, men noe som skjer i virkeligheten også.
På systua i Juárez bruker vi plantefarger – for å skåne miljøet. Vi får visne blomster fra blomsterbutikker, restaurantene sparer på matrester til oss og vi bruker skall, kjerner og bønner. På Møllergata skole gjør vi det samme. Vi snakker med barna om hvorfor vi bruker det, hva vi kan bruke av matrester, hvordan vi kan bruke svarte bønner og hvilke fargerier vi får til. Det er gjennom slike samtaler vi også ser møtepunkter med skjortene fra kunstverket til Kaarina Kaikkonen, om gjenbruk, miljø og om tekstilindustrien i fattige land. Siden 1993 har mer enn 2000 kvinner blitt myrdet og hundrevis forsvunnet i Juárez. Mange av dem har vært tilknyttet tekstilindustrien. Skjortene har også med seg Kaarina Kaikkonens tanker i dette prosjektet: Bak hver skjorte har det banket et hjerte – en skjorte kan vekke minner.
Historiene knyttes sammen i samtaler med barna. De lager fargelapper med tekster om likeverd og protest mot vold mot kvinner, som monteres på et banner. Skjortene danner en bakgrunn for disse. Noen steder dukker lappene opp i kragen, som ut av hodet eller ut av ermet. Banneret vokser, og nye bannere kommer til, med nye elevers arbeider neste år.
De henges opp på Møllergata skole på FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, den 25. november, hvert år fram til 2030. Da skal FN nå sine bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Dette er et framtidsperspektiv vi snakker med barna om under arbeidet. Hvem er de i 2030, hva gjør de da? Historier og lapper farges av barna, lag på lag, år etter år.
Bærekraftsmålene har med seg store spørsmål. Historiene fra Juárez er grusomme, men har også med seg håp. Det er lett å tenke at dette orker jeg ikke å forholde meg til. Det er for mye å ta stilling til. For meg handler det om å løfte det opp på en sånn måte at det starter et engasjement, eller at man føler at man har sett noe. Kanskje jeg har sådd et frø som gjør at de fortsetter å gi dette oppmerksomhet. Jeg tror kunst har den muligheten til å nå oss og se menneskene bak tallene. Når man jobber med hendene, så skjer det også noe annet med samtalen – man kommer fortere til noen ærlige refleksjoner.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Lise Bjørne Linnert
Title: Colours for hope and equality
Website: www.lisebjorne.com
Photo Credit: Ebba Moi & Jannik Abel
For the project NI EN MORE, in Ciudad Juárez, Mexico, we set up a sewing studio in opposition to the textile factories and the poor conditions there. I wanted to connect the stories in Juárez to the everyday life of the children at Møllergata school in Oslo, doing the project Colours for hope and equality. It is a unique experience, letting the children know that what they learn to do in this project, isn’t just something they do here in Norway, it is actually happening in a workshop in Mexico as well. It is possible to make a difference, it is not just a vision, but something happening in real life.
At the sewing studio in Juárez we use plant dye to be eco friendly. We receive withered flowers from flower shops, the restaurants save leftovers for us, and we make use of peals, seeds and beans. At Møllergata school we do the same. We talk with the children about why we use this, which leftovers we can use, how we may use black beans, and which dyes we can create form it. It is through these conversations we also see the meeting points with the shirts from Kaarina Kaikkonen’s artwork, related to reuse, the environment, and the textile industry in poor countries. Since 1993, more than 2000 women have been murdered and hundreds have disappeared in Juárez. Many of them have been connected to the textile industry. The shirts still carry with them the ideas from Kaarina Kaikkonen in this project: Behind every shirt a heart has been beating – a shirt can evoke memories.
The stories are connected in conversations with the children. They create coloured patches with texts about equality and protesting violence against women, which are then mounted on a banner. The shirts make up a background for these messages. Sometimes tags with texts appear in the collar-opening or out of the cuffs of the shirts. The banner grows and they are joined by new banners, containing works of new pupils during the years to follow. They will be hung at Møllergata School on the UN International Day for the Elimination of Violence Against Women, on November 25th, every year until 2030. By then, the UN aims to meet its sustainability goals to end poverty, reduce inequality and combat climate change. These are perspectives of the future which we discuss with the children while making the banner. Who are they in 2030, what are they doing then? Stories and patches are coloured by the children, layer upon layer, year after year.
The sustainability goals bring along big questions. The stories from Juárez are gruesome, but they also bring hope. It is easy to find the subject overwhelming and too much to take in. To me, this is about elevating the subject and inspire involvement, or make them feel they have discovered something. I may have planted a seed which makes people keep on giving attention to the issue. I believe art holds the possibility to reach us and see the human beings behind the numbers. When you work using your hands, it affects the conversation as well – you more easily reach some kind of honest reflections.
