Line Solberg Dolmen
Kunstner: Line Solberg Dolmen
Tittel: White collar / blue collar (shirt work as quilt), white collar / blue collar (shirt work as shirt)
Nettsted: www.linesolbergdolmen.com
Foto og Filmkreditt: Josh Lake
Jeg valgte skjorter med god kvalitet, den beste bomullen. Jeg var veldig nøye når jeg plukket dem ut. Fargene blå og hvit pekte seg ut i sorteringen, som jo også peker på de engelske begrepene «blue collar›» og «white collar» – kroppsarbeidere og kontorarbeidere. Mange av skjortene så nesten ikke slitt ut, på tross av et helt år i utendørsinstallasjonen til Kaarina Kaikkonen. At det lages skjorter av så god kvalitet, er helt fantastisk. At de kastes, er helt forferdelig. Fordi jeg kan å sy, vet jeg hvor mye arbeid som er lagt inn i hver skjorte. Redesign er jo kjempebra, men en skjorte som er laget som skjorte bør forbli en skjorte. Det er som skjorte den får maksimal utnyttelse av sitt potensial. Det er det den er konstruert for å være. Det er fint å lage hårstrikk o.l men da utnytter den ikke sitt potensial. Det er ressurssløsing. Jeg valgte likevel å lage en skjorte til meg selv, tilpasset mine behov. En dameskjortekjole.
Når jeg valgte å bruke skjortene til quilting, ville jeg ta med meg respekten for kvaliteten inn i håndverket. Som tekstilkunstner har jeg jobbet med quilting før, men da har jeg ofte brukt trashy materialer som presenning og handlenett. Nå ville jeg ta quiltetradisjonen på alvor. Å dele opp skjortene til quilting har vært en stor jobb. Jeg har valgt ullfilt inni sengeteppet, og quiltesømmen som viser konturen av en skjorte, som en tegning utenpå, er gjort for hånd.
I noen kulturer har det vært tradisjon for å lage quiltetepper av arvetøy fra slekten, for å gi et minneteppe som du får med deg når du gifter deg. Slik får du med biter fra familien når du flytter til et annet sted. I Japan har de en tradisjon med Borotepper. De er nesten alltid blå, indigofargede tekstiler. Med indigo kan du farge både hamp og lin, som var det arbeiderklassen hadde tilgang til. De rike hadde større tilgang på ull og silke. Derfor ble indigo veldig utbredt - og så er fargen motstandsdyktig mot innsektsangrep. De laget også fødetepper av familens restestoffer, slik at man ble svøpt inn i slekta. Disse ble lappet og arvet.
I nybyggertiden i amerikansk tradisjon møttes man gjerne for å montere sammen store quilttepper. Dette var et forum for å møtes for de som bodde langt unna hverandre. Det ga også kollektive muligheter for å bygge samfunn og fellesskap. Quilting er fortsatt veldig utbredt i USA, blant de som er litt eldre enn meg, men det er kjempemange som driver på. Det morsomme er at de har egne fora og youtubekanaler og sånt, så det er fortsatt et sosialt aspekt ved det. Nå lærer nesten ingen så sy lenger, så det er vanskelig å holde en slik tradisjon nå. Det er kanskje stilig å brygge øl, men det er mer nyttig og bærekraftig å lage lappetepper.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Line Solberg Dolmen
Title: White collar / blue collar (shirt work as quilt), white collar / blue collar (shirt work as shirt)
Website: www.linesolbergdolmen.com
Photo/Video Credit: Josh Lake
I selected shirts of good quality, the finest cotton. I was very thorough when I picked them out. The colours blue and white stood out during the sorting, which also points to the English terms “blue collar” and “white collar” – manual labourers and office workers. Many of the shirts hardly looked worn, in spite of a whole year in Kaarina Kaikkonen’s outdoor installation. That shirts of such good quality are being made, is really fantastic. That they are thrown away, is awful. Because I can sew, I know how much work that has been put into each shirt. Redesign is great, but a shirt that is made as a shirt, should remain a shirt. It’s as a shirt it has maximum utilisation of its potential. It’s a waste of resources. I still chose to make a shirt for myself, fitted to my needs. A women’s shirt dress.
When I decided to use the shirts for quilting, I wanted to take with me the respect for the quality of the craft. As a textile artist I’ve worked with quilting before, but then I’ve often used trashy materials like tarpaulin and shopping bags. This time I wanted to take the quilting tradition seriously. Splitting up the shirts for quilting has been an extensive job. I’ve picked wool felt for the inside of the bedspread, and the quilt seam that outlines the contour of a shirt, like a drawing on the outside, is done by hand.
In certain cultures, there’s been a tradition for making quilted blankets from hand-me-down clothing from relatives, to present a memory quilt you take with you when you get married. This way you bring along pieces from your family when you move to another place. In japan, they have a tradition for Boro quilts. They are almost always blue because they had indigo blue textiles. Indigo can be used for dyeing both hemp and linen. With indigo you can dye both hemp and flax, which was what the working class had access to, while the rich had greater access to wool and silk. That is why Indigo got widely spread - and it is resistant to insect attacks too. They also made birthing quilts that were mended and handed down, so one was wrapped into the family.
In the settler era in the American tradition it was a custom to meet to mount together large quilted blankets. This was a sort of meeting forum for people who lived far away from each other. This also provided collective opportunities for building communities and society. Quilting is still very common in the US, among those who are a little older than me, but there are a lot of people doing it. The funny thing is that they have their own forums and youtube channels and stuff, so there's still a social aspect to it. Now hardly anyone learns how to sew anymore, so it’s difficult to revive such traditions these days. It might be cool and trendy to brew beer, but it’s more useful and sustainable to create quilts.
Tittel: White collar / blue collar (shirt work as quilt), white collar / blue collar (shirt work as shirt)
Nettsted: www.linesolbergdolmen.com
Foto og Filmkreditt: Josh Lake
Jeg valgte skjorter med god kvalitet, den beste bomullen. Jeg var veldig nøye når jeg plukket dem ut. Fargene blå og hvit pekte seg ut i sorteringen, som jo også peker på de engelske begrepene «blue collar›» og «white collar» – kroppsarbeidere og kontorarbeidere. Mange av skjortene så nesten ikke slitt ut, på tross av et helt år i utendørsinstallasjonen til Kaarina Kaikkonen. At det lages skjorter av så god kvalitet, er helt fantastisk. At de kastes, er helt forferdelig. Fordi jeg kan å sy, vet jeg hvor mye arbeid som er lagt inn i hver skjorte. Redesign er jo kjempebra, men en skjorte som er laget som skjorte bør forbli en skjorte. Det er som skjorte den får maksimal utnyttelse av sitt potensial. Det er det den er konstruert for å være. Det er fint å lage hårstrikk o.l men da utnytter den ikke sitt potensial. Det er ressurssløsing. Jeg valgte likevel å lage en skjorte til meg selv, tilpasset mine behov. En dameskjortekjole.
Når jeg valgte å bruke skjortene til quilting, ville jeg ta med meg respekten for kvaliteten inn i håndverket. Som tekstilkunstner har jeg jobbet med quilting før, men da har jeg ofte brukt trashy materialer som presenning og handlenett. Nå ville jeg ta quiltetradisjonen på alvor. Å dele opp skjortene til quilting har vært en stor jobb. Jeg har valgt ullfilt inni sengeteppet, og quiltesømmen som viser konturen av en skjorte, som en tegning utenpå, er gjort for hånd.
I noen kulturer har det vært tradisjon for å lage quiltetepper av arvetøy fra slekten, for å gi et minneteppe som du får med deg når du gifter deg. Slik får du med biter fra familien når du flytter til et annet sted. I Japan har de en tradisjon med Borotepper. De er nesten alltid blå, indigofargede tekstiler. Med indigo kan du farge både hamp og lin, som var det arbeiderklassen hadde tilgang til. De rike hadde større tilgang på ull og silke. Derfor ble indigo veldig utbredt - og så er fargen motstandsdyktig mot innsektsangrep. De laget også fødetepper av familens restestoffer, slik at man ble svøpt inn i slekta. Disse ble lappet og arvet.
I nybyggertiden i amerikansk tradisjon møttes man gjerne for å montere sammen store quilttepper. Dette var et forum for å møtes for de som bodde langt unna hverandre. Det ga også kollektive muligheter for å bygge samfunn og fellesskap. Quilting er fortsatt veldig utbredt i USA, blant de som er litt eldre enn meg, men det er kjempemange som driver på. Det morsomme er at de har egne fora og youtubekanaler og sånt, så det er fortsatt et sosialt aspekt ved det. Nå lærer nesten ingen så sy lenger, så det er vanskelig å holde en slik tradisjon nå. Det er kanskje stilig å brygge øl, men det er mer nyttig og bærekraftig å lage lappetepper.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Line Solberg Dolmen
Title: White collar / blue collar (shirt work as quilt), white collar / blue collar (shirt work as shirt)
Website: www.linesolbergdolmen.com
Photo/Video Credit: Josh Lake
I selected shirts of good quality, the finest cotton. I was very thorough when I picked them out. The colours blue and white stood out during the sorting, which also points to the English terms “blue collar” and “white collar” – manual labourers and office workers. Many of the shirts hardly looked worn, in spite of a whole year in Kaarina Kaikkonen’s outdoor installation. That shirts of such good quality are being made, is really fantastic. That they are thrown away, is awful. Because I can sew, I know how much work that has been put into each shirt. Redesign is great, but a shirt that is made as a shirt, should remain a shirt. It’s as a shirt it has maximum utilisation of its potential. It’s a waste of resources. I still chose to make a shirt for myself, fitted to my needs. A women’s shirt dress.
When I decided to use the shirts for quilting, I wanted to take with me the respect for the quality of the craft. As a textile artist I’ve worked with quilting before, but then I’ve often used trashy materials like tarpaulin and shopping bags. This time I wanted to take the quilting tradition seriously. Splitting up the shirts for quilting has been an extensive job. I’ve picked wool felt for the inside of the bedspread, and the quilt seam that outlines the contour of a shirt, like a drawing on the outside, is done by hand.
In certain cultures, there’s been a tradition for making quilted blankets from hand-me-down clothing from relatives, to present a memory quilt you take with you when you get married. This way you bring along pieces from your family when you move to another place. In japan, they have a tradition for Boro quilts. They are almost always blue because they had indigo blue textiles. Indigo can be used for dyeing both hemp and linen. With indigo you can dye both hemp and flax, which was what the working class had access to, while the rich had greater access to wool and silk. That is why Indigo got widely spread - and it is resistant to insect attacks too. They also made birthing quilts that were mended and handed down, so one was wrapped into the family.
In the settler era in the American tradition it was a custom to meet to mount together large quilted blankets. This was a sort of meeting forum for people who lived far away from each other. This also provided collective opportunities for building communities and society. Quilting is still very common in the US, among those who are a little older than me, but there are a lot of people doing it. The funny thing is that they have their own forums and youtube channels and stuff, so there's still a social aspect to it. Now hardly anyone learns how to sew anymore, so it’s difficult to revive such traditions these days. It might be cool and trendy to brew beer, but it’s more useful and sustainable to create quilts.
