Line Solberg Dolmen
Kunstner: Line Solberg Dolmen
Tittel: White collar / blue collar (shirt work as quilt), white collar / blue collar (shirt work as shirt)
Nettsted: www.linesolbergdolmen.com
Foto og Filmkreditt: Josh Lake
Jeg valgte skjorter med god kvalitet, med den beste bomullen, og var veldig nøye når jeg plukket dem ut. Fargene blå og hvit pekte seg ut i sorteringen, som jo også peker på de engelske begrepene «blue collar›» og «white collar» – kroppsarbeidere og kontorarbeidere. Mange av skjortene så nesten ikke slitt ut, på tross av et helt år i utendørsinstallasjonen til Kaarina Kaikkonen. At det lages skjorter av så god kvalitet, er helt fantastisk. At de kastes, er helt forferdelig. Fordi jeg kan å sy, vet jeg hvor mye arbeid som er lagt inn i hver skjorte. Redesign er kjempebra, men en skjorte som er laget som skjorte bør forbli en skjorte. Det er som skjorte den får maksimal utnyttelse av sitt potensial. Det er det den er konstruert for å være. Det er fint å lage hårstrikk og lignende, men da utnytter den ikke sitt potensial. Det er ressurssløsing. Jeg valgte likevel å lage en skjorte til meg selv, tilpasset mine behov. En dameskjortekjole.
Når jeg valgte å bruke skjortene til å quilte teppet, ville jeg ta med meg respekten for kvaliteten inn i håndverket. Som tekstilkunstner har jeg jobbet med quilting før, men da har jeg ofte brukt trashy materialer som presenning og handlenett. Nå ville jeg ta quiltetradisjonen på alvor. Å dele opp skjortene til quilting har vært en stor jobb. Jeg har valgt ullfilt inni sengeteppet, og quiltesømmen viser konturen av en skjorte, som en tegning utenpå, er gjort for hånd.
I noen kulturer har det vært tradisjon for å lage quiltetepper av arvetøy fra slekten, for å gi et minneteppe som du får med deg når du gifter deg. Slik får du med biter fra familien når du flytter til et annet sted. I Japan har de en tradisjon med Borotepper. De er nesten alltid blå, indigofargede tekstiler. Med indigo kan du farge både hamp og lin, som var det arbeiderklassen hadde tilgang til. De rike hadde større tilgang på ull og silke. Slik ble indigo veldig utbredt - og så er fargen motstandsdyktig mot innsektsangrep. De laget også fødetepper av familens restestoffer, slik at man ble svøpt inn i slekta. Disse ble lappet og arvet.
I nybyggertiden i amerikansk tradisjon gikk man flere sammen om å montere store quilttepper. Dette ble et forum for å møtes for de som bodde langt unna hverandre. Det ga også kollektive muligheter for å bygge samfunn og fellesskap. Quilting er fortsatt veldig utbredt i USA, blant de som er litt eldre enn meg. Det morsomme er at de har egne fora og youtubekanaler og sånt, så det er fortsatt et sosialt aspekt ved det.
Nå lærer nesten ingen så sy lenger, så det er vanskelig å bevare en slik tradisjon. Det er kanskje stilig å brygge øl, men det er mer nyttig og bærekraftig å lage lappetepper.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Line Solberg Dolmen
Title: White collar / blue collar (shirt work as quilt), white collar / blue collar (shirt work as shirt)
Website: www.linesolbergdolmen.com
Photo/Video Credit: Josh Lake
I selected shirts of good quality, made of the finest cotton. I was very thorough when picking them out. The colours of blue and white stood out during the sorting, which also points to the terms “blue collar” and “white collar” – working class and office workers. Many of the shirts looked as if they were hardly worn, in spite of spending a whole year in Kaarina Kaikkonen’s outdoor installation. The fact that shirts of such good quality are being made, is truly amazing. Them being are thrown away, is awful. Because I can sew, I know how much work there has been put into each shirt. Redesign is great, but a shirt which is made to be a shirt, should remain a shirt. It is as a shirt it utilise the maximum of its potential. It is what it is constructed to be. I still chose to make a shirt for myself, fitting my needs: A women’s shirt-dress.
When I decided to use the shirts for quilting, I wanted to bring along the respect for the quality of the craft. As a textile artist I have been doing quilting before, but then more often using trashy materials like tarpaulin and shopping bags. This time I wanted to take the quilting tradition seriously. Splitting up the shirts for quilting has been an extensive job. I’ve picked wool felt for the inside of the bedspread, and the quilt seam outlines the contour of a shirt, like a drawing on the outside, is made by hand.
In certain cultures, there has been a tradition for making quilted blankets from hand-me-down clothing from relatives, to represent a memory quilt, offered as a gift when getting married. In this way you would bring along pieces from your family when moving to another place. In Japan, they have the tradition of Boro quilts. They are almost always blue because they were made from indigo blue textiles. Using indigo colour, you can dye both hemp and flax, which the working class easily had access to, while the rich had greater access to wool and silk. This is why Indigo got so widely spread – additionally it is resistant to insect attacks too. They also made birthing quilts that were mended and handed down to the next generation, so one would be wrapped into the family.
Among the American settlers, there was a custom of coming together to mount large quilted blankets. This was a sort of meeting forum for people who lived far apart. The meetings were also collective opportunities in building communities and society. Quilting is still very common and very popular in the US, especially among those slightly older than me. The funny thing is, they have their own forums, now on internet at YouTube channels and such, so there’s still a social aspect to it.
Today hardly anyone learns how to sew anymore, so it is difficult to revive such traditions these days. It might be cool and trendy to brew beer, but it’s more useful and sustainable to create quilts.
Tittel: White collar / blue collar (shirt work as quilt), white collar / blue collar (shirt work as shirt)
Nettsted: www.linesolbergdolmen.com
Foto og Filmkreditt: Josh Lake
Jeg valgte skjorter med god kvalitet, med den beste bomullen, og var veldig nøye når jeg plukket dem ut. Fargene blå og hvit pekte seg ut i sorteringen, som jo også peker på de engelske begrepene «blue collar›» og «white collar» – kroppsarbeidere og kontorarbeidere. Mange av skjortene så nesten ikke slitt ut, på tross av et helt år i utendørsinstallasjonen til Kaarina Kaikkonen. At det lages skjorter av så god kvalitet, er helt fantastisk. At de kastes, er helt forferdelig. Fordi jeg kan å sy, vet jeg hvor mye arbeid som er lagt inn i hver skjorte. Redesign er kjempebra, men en skjorte som er laget som skjorte bør forbli en skjorte. Det er som skjorte den får maksimal utnyttelse av sitt potensial. Det er det den er konstruert for å være. Det er fint å lage hårstrikk og lignende, men da utnytter den ikke sitt potensial. Det er ressurssløsing. Jeg valgte likevel å lage en skjorte til meg selv, tilpasset mine behov. En dameskjortekjole.
Når jeg valgte å bruke skjortene til å quilte teppet, ville jeg ta med meg respekten for kvaliteten inn i håndverket. Som tekstilkunstner har jeg jobbet med quilting før, men da har jeg ofte brukt trashy materialer som presenning og handlenett. Nå ville jeg ta quiltetradisjonen på alvor. Å dele opp skjortene til quilting har vært en stor jobb. Jeg har valgt ullfilt inni sengeteppet, og quiltesømmen viser konturen av en skjorte, som en tegning utenpå, er gjort for hånd.
I noen kulturer har det vært tradisjon for å lage quiltetepper av arvetøy fra slekten, for å gi et minneteppe som du får med deg når du gifter deg. Slik får du med biter fra familien når du flytter til et annet sted. I Japan har de en tradisjon med Borotepper. De er nesten alltid blå, indigofargede tekstiler. Med indigo kan du farge både hamp og lin, som var det arbeiderklassen hadde tilgang til. De rike hadde større tilgang på ull og silke. Slik ble indigo veldig utbredt - og så er fargen motstandsdyktig mot innsektsangrep. De laget også fødetepper av familens restestoffer, slik at man ble svøpt inn i slekta. Disse ble lappet og arvet.
I nybyggertiden i amerikansk tradisjon gikk man flere sammen om å montere store quilttepper. Dette ble et forum for å møtes for de som bodde langt unna hverandre. Det ga også kollektive muligheter for å bygge samfunn og fellesskap. Quilting er fortsatt veldig utbredt i USA, blant de som er litt eldre enn meg. Det morsomme er at de har egne fora og youtubekanaler og sånt, så det er fortsatt et sosialt aspekt ved det.
Nå lærer nesten ingen så sy lenger, så det er vanskelig å bevare en slik tradisjon. Det er kanskje stilig å brygge øl, men det er mer nyttig og bærekraftig å lage lappetepper.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Line Solberg Dolmen
Title: White collar / blue collar (shirt work as quilt), white collar / blue collar (shirt work as shirt)
Website: www.linesolbergdolmen.com
Photo/Video Credit: Josh Lake
I selected shirts of good quality, made of the finest cotton. I was very thorough when picking them out. The colours of blue and white stood out during the sorting, which also points to the terms “blue collar” and “white collar” – working class and office workers. Many of the shirts looked as if they were hardly worn, in spite of spending a whole year in Kaarina Kaikkonen’s outdoor installation. The fact that shirts of such good quality are being made, is truly amazing. Them being are thrown away, is awful. Because I can sew, I know how much work there has been put into each shirt. Redesign is great, but a shirt which is made to be a shirt, should remain a shirt. It is as a shirt it utilise the maximum of its potential. It is what it is constructed to be. I still chose to make a shirt for myself, fitting my needs: A women’s shirt-dress.
When I decided to use the shirts for quilting, I wanted to bring along the respect for the quality of the craft. As a textile artist I have been doing quilting before, but then more often using trashy materials like tarpaulin and shopping bags. This time I wanted to take the quilting tradition seriously. Splitting up the shirts for quilting has been an extensive job. I’ve picked wool felt for the inside of the bedspread, and the quilt seam outlines the contour of a shirt, like a drawing on the outside, is made by hand.
In certain cultures, there has been a tradition for making quilted blankets from hand-me-down clothing from relatives, to represent a memory quilt, offered as a gift when getting married. In this way you would bring along pieces from your family when moving to another place. In Japan, they have the tradition of Boro quilts. They are almost always blue because they were made from indigo blue textiles. Using indigo colour, you can dye both hemp and flax, which the working class easily had access to, while the rich had greater access to wool and silk. This is why Indigo got so widely spread – additionally it is resistant to insect attacks too. They also made birthing quilts that were mended and handed down to the next generation, so one would be wrapped into the family.
Among the American settlers, there was a custom of coming together to mount large quilted blankets. This was a sort of meeting forum for people who lived far apart. The meetings were also collective opportunities in building communities and society. Quilting is still very common and very popular in the US, especially among those slightly older than me. The funny thing is, they have their own forums, now on internet at YouTube channels and such, so there’s still a social aspect to it.
Today hardly anyone learns how to sew anymore, so it is difficult to revive such traditions these days. It might be cool and trendy to brew beer, but it’s more useful and sustainable to create quilts.
