Kristine Fornes / Gabriella Göransson
Kunstner: Kristine Fornes / Gabriella Göransson
Tittel: DKS verkstedet FANE, på Pilotgalleriet, Lillestrøm i forbindelse med Den stor kunstdagen 19.09.20
Nettsted: www.kristinefornes.no
Fotokreditt: Tor Simen Ulstein
---
Kunstner: Kristine Fornes/Annie Eikenes/Elin Gilde Garvin
Tittel: Ung Husflid
Som kunstner arbeider jeg i spenningsfeltet mellom kunstbroderi og tradisjonell broderitradisjon. Det er ikke korsstingenes faste format som interesserer meg, men sting som utvikler seg og finner sin plass underveis.
Jeg er også Husflidskonsulent i Oslo i Norges Husflidslag. Kunnskapen jeg henter fra husflidslagene fører meg videre i trådenes verden. Jeg føler en ærefrykt for mine formødre, og også forfedre, for menn både strikket, kniplet og vevde før i tiden. Det var faktisk helt essensielt for å overleve visse steder i landet. Denne kunnskapen som er der på grunn av deres arbeid – den er jeg veldig stolt over og glad for å kunne studere, lære meg, videreføre, formidle og ikke minst bruke som et medium i mitt kunstneriske uttrykk.
Jeg tok først og fremst med meg de rutete skjortene fra SALT. Mange av skjortene har jeg tatt med til satsingsområdet i Norges Husflidslag som heter HOLDBART. Kunnskap om materialer, håndverk og husflid kan faktisk bidra til å gjøre oss mer ansvarlige i det daglige liv! Husflidskonsulenten i Vestfold, Annie Eikenes, har lært meg den tradisjonelle lappeteppeteknikken. Da kunstnerkollega Gabriella Göransson og jeg ble invitert av Akershus Kunstn
ersenter for å jobbe med 6.klassinger, tenkte jeg at yes! – vi må jo bare bruke skjortene fra SALT og få elevene på Lillestrøm til å lage hver sin lapp i denne teknikken.
Vi ble invitert til å holde verksteder med elever fra de tre kommunene Fet, Sørum og Skedsmo. Kommunene skulle slås sammen og bli til Lillestrøm kommune. Tema var identitet og tilhørighet og de ville vi skulle lage en fane til den nye kommunen. I dette prosjektet lærte nesten 300 elever vår tradisjonelle lappeteppeteknikk og den gamle japanske lappeteknikken boro boro. Alle klassene fikk grunnleggende sykurs: hvordan stoffet holdes, lage knute og tre i nålen.
I boro boro-teknikken arbeidet de fokusert og laget hvert sitt bilde med stoffbiter, limstift og søm. Elevene var ivrige etter å sy! Noen viste motvilje før de begynte, og mente at de ikke kunne sy, men oppmuntring og tillit motiverte dem. De fikk også flette, lage dusker og possementer til fanen. Det var fint å se iveren når elevene rev lange filleremser og hvor stolte de ble av å få til å lage en dusk med bare garn og en papplate.
Til fanen sydde elevene hver sin lapp. Vi måtte sette hver eneste klasse inn i tanken om helheten, sånn at de fikk følelsen av at de var med på en stafett. Ett element er denne fellesskapsfølelsen, å lage ett stort arbeid sammen, en annen ting er denne ene lappen: Selv om den blir mislykket, er den en byggestein, som skal settes sammen med det en annen gjør. Vi jobbet også med symbolikken i arbeidet. Elven Leira renner gjennom Fet, Skedsmo og Sørum som nå er slått sammen til Lillestrøm kommune. Hestehoven vokser tett langs elvebredden som knytter de tre tidligere kommunene sammen. Elven og blomstene som vokser langs den, var til inspirasjonen for prosjektet.
Da fanen endelig kom opp på veggen og vi fikk se den på avstand, dannet kvadratene med mørke og lyse flater nye ruter og mønstre. Under gjennomgangen av arbeidene ba vi elevene myse mens de så på teppet for at de lettere skulle se mønsteret og komposisjonen som er bygget opp av mørke og lyse flater. Dette er selve prinsippet med lappeteppeteknikken. Det åpner opp for uendelige variasjoner og kombinasjoner av ulike materialer og farger. I tillegg til fanen, fikk vi en vegg med boro boro-lapper og så lagde de egne bilder med hestehov og dusker. Det ble hundrevis av ting. Det som er så kult med lappeteknikk, er at når du kan det, trenger du ikke kaste en liten lapp en gang, fordi du kan bruke den.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Kristine Fornes / Gabriella Göransson
Title: Banner, workshop for schoolchildren at Nitja Pilot Gallery, Lillestrøm for The Great Day of Art 19.09.20
Website: www.kristinefornes.no
Photo Credit: Tor Simen Ulstein
---
Artist: Kristine Fornes/Annie Eikenes/Elin Gilde Garvin
Title: Young Handicraft
As an artist, I work in the transition between art embroidery and traditional embroidery. It is not the fixed format of the cross stitches that interests me, but stitches that develop and find their place along the way.
I am also a Handicraft Consultant in Norges Husflidslag in Oslo, The Norwegian Folk Art and Craft Association. The knowledge I acquire from the teams in the association,
takes me further into the world of threads. I feel an awe for my ancestors, men and women, indeed both genders knitted, made lace and wove in the past. In fact, it was essential to make a living in certain parts of the country. We are now able to practice these skills because of their work. It makes me proud, and I am happy to be able to study, learn, pass on, disseminate, and not least make use of these skills in my artwork.
From SALT I mostly picked the checked shirts. I implemented many of the shirts in the work of the Handicraft Association. Our current theme is DURABLE. Material knowledge, crafts and handicrafts can actually help us becoming more responsible in our daily lives! The handicraft consultant in Vestfold, Annie Eikenes, has taught me the traditional patchwork technique. When my artist colleague Gabriella Göransson and I were invited by Akershus Kunstsenter (Akershus Center of Arts) to work with 6th graders, I thought yes! - we can make use of the shirts from SALT and let the students at Lillestrøm make their own patch with this technique.
We were invited to hold workshops with students from the three municipalities of Fet, Sørum and Skedsmo. The municipalities were to merge to one and become Lillestrøm municipality. The theme was identity and belonging and they wanted us to make a banner for the new municipality. In this project, almost 300 students learned both our traditional quilting technique and the ancient Japanese patching technique boro boro. All classes received basic sewing courses: how to hold the fabric, make a knot, and to thread a needle. In the boro boro technique, they worked focused, and each made their own image with pieces of fabric, glue-stick and stitching. The students were eager to sew! Some were reluctant before starting, not having the confidence in being able to sew, but given trust and encouragement motivated them. They also got to make braids, tassels and passementeries for the banner. It was nice to see the eagerness when the students tore long rags and how proud they were to make a tassel with only yarn and a cardboard plate.
The students sewed their individual patch for the banner. We had to implement this idea of their contribution being part of a total piece, in each and every class, so they got the feeling that they were part of a relay. One element is this sense of community, to make one large work together, another thing is this one patch: Even if it fails, it is a building block, to be connected to someone else’s. We were also working on the symbolic meaning of what they were making. The river Leira flows through the municipalities Fet, Skedsmo and Sørum, which were now to be merged into Lillestrøm municipality. The coltsfoot grows densely along the riverbank connecting the three former municipalities. The river and the flowers that grow along it were the inspiration for the project.
When the banner was finally mounted on the wall and got to see it from a distance: the squares with dark and light surfaces formed new squares and patterns. During the review of the work, we asked the students to squint while they looked at the banner, so they more easily could see the pattern and composition the dark and light surfaces made. This is the very principle of the patchwork technique. It opens to endless variations and combinations of different materials and colours. In addition to the banner, we had a wall with the boro boro patches and then they made their own pictures of coltsfoot and tassels. There were hundreds of things. The cool thing about the patching technique, is that when you know how to do it, you never need to throw away even the smallest patch, because you can use it.
Tittel: DKS verkstedet FANE, på Pilotgalleriet, Lillestrøm i forbindelse med Den stor kunstdagen 19.09.20
Nettsted: www.kristinefornes.no
Fotokreditt: Tor Simen Ulstein
---
Kunstner: Kristine Fornes/Annie Eikenes/Elin Gilde Garvin
Tittel: Ung Husflid
Som kunstner arbeider jeg i spenningsfeltet mellom kunstbroderi og tradisjonell broderitradisjon. Det er ikke korsstingenes faste format som interesserer meg, men sting som utvikler seg og finner sin plass underveis.
Jeg er også Husflidskonsulent i Oslo i Norges Husflidslag. Kunnskapen jeg henter fra husflidslagene fører meg videre i trådenes verden. Jeg føler en ærefrykt for mine formødre, og også forfedre, for menn både strikket, kniplet og vevde før i tiden. Det var faktisk helt essensielt for å overleve visse steder i landet. Denne kunnskapen som er der på grunn av deres arbeid – den er jeg veldig stolt over og glad for å kunne studere, lære meg, videreføre, formidle og ikke minst bruke som et medium i mitt kunstneriske uttrykk.
Jeg tok først og fremst med meg de rutete skjortene fra SALT. Mange av skjortene har jeg tatt med til satsingsområdet i Norges Husflidslag som heter HOLDBART. Kunnskap om materialer, håndverk og husflid kan faktisk bidra til å gjøre oss mer ansvarlige i det daglige liv! Husflidskonsulenten i Vestfold, Annie Eikenes, har lært meg den tradisjonelle lappeteppeteknikken. Da kunstnerkollega Gabriella Göransson og jeg ble invitert av Akershus Kunstn
ersenter for å jobbe med 6.klassinger, tenkte jeg at yes! – vi må jo bare bruke skjortene fra SALT og få elevene på Lillestrøm til å lage hver sin lapp i denne teknikken.
Vi ble invitert til å holde verksteder med elever fra de tre kommunene Fet, Sørum og Skedsmo. Kommunene skulle slås sammen og bli til Lillestrøm kommune. Tema var identitet og tilhørighet og de ville vi skulle lage en fane til den nye kommunen. I dette prosjektet lærte nesten 300 elever vår tradisjonelle lappeteppeteknikk og den gamle japanske lappeteknikken boro boro. Alle klassene fikk grunnleggende sykurs: hvordan stoffet holdes, lage knute og tre i nålen.
I boro boro-teknikken arbeidet de fokusert og laget hvert sitt bilde med stoffbiter, limstift og søm. Elevene var ivrige etter å sy! Noen viste motvilje før de begynte, og mente at de ikke kunne sy, men oppmuntring og tillit motiverte dem. De fikk også flette, lage dusker og possementer til fanen. Det var fint å se iveren når elevene rev lange filleremser og hvor stolte de ble av å få til å lage en dusk med bare garn og en papplate.
Til fanen sydde elevene hver sin lapp. Vi måtte sette hver eneste klasse inn i tanken om helheten, sånn at de fikk følelsen av at de var med på en stafett. Ett element er denne fellesskapsfølelsen, å lage ett stort arbeid sammen, en annen ting er denne ene lappen: Selv om den blir mislykket, er den en byggestein, som skal settes sammen med det en annen gjør. Vi jobbet også med symbolikken i arbeidet. Elven Leira renner gjennom Fet, Skedsmo og Sørum som nå er slått sammen til Lillestrøm kommune. Hestehoven vokser tett langs elvebredden som knytter de tre tidligere kommunene sammen. Elven og blomstene som vokser langs den, var til inspirasjonen for prosjektet.
Da fanen endelig kom opp på veggen og vi fikk se den på avstand, dannet kvadratene med mørke og lyse flater nye ruter og mønstre. Under gjennomgangen av arbeidene ba vi elevene myse mens de så på teppet for at de lettere skulle se mønsteret og komposisjonen som er bygget opp av mørke og lyse flater. Dette er selve prinsippet med lappeteppeteknikken. Det åpner opp for uendelige variasjoner og kombinasjoner av ulike materialer og farger. I tillegg til fanen, fikk vi en vegg med boro boro-lapper og så lagde de egne bilder med hestehov og dusker. Det ble hundrevis av ting. Det som er så kult med lappeteknikk, er at når du kan det, trenger du ikke kaste en liten lapp en gang, fordi du kan bruke den.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Kristine Fornes / Gabriella Göransson
Title: Banner, workshop for schoolchildren at Nitja Pilot Gallery, Lillestrøm for The Great Day of Art 19.09.20
Website: www.kristinefornes.no
Photo Credit: Tor Simen Ulstein
---
Artist: Kristine Fornes/Annie Eikenes/Elin Gilde Garvin
Title: Young Handicraft
As an artist, I work in the transition between art embroidery and traditional embroidery. It is not the fixed format of the cross stitches that interests me, but stitches that develop and find their place along the way.
I am also a Handicraft Consultant in Norges Husflidslag in Oslo, The Norwegian Folk Art and Craft Association. The knowledge I acquire from the teams in the association,
takes me further into the world of threads. I feel an awe for my ancestors, men and women, indeed both genders knitted, made lace and wove in the past. In fact, it was essential to make a living in certain parts of the country. We are now able to practice these skills because of their work. It makes me proud, and I am happy to be able to study, learn, pass on, disseminate, and not least make use of these skills in my artwork.
From SALT I mostly picked the checked shirts. I implemented many of the shirts in the work of the Handicraft Association. Our current theme is DURABLE. Material knowledge, crafts and handicrafts can actually help us becoming more responsible in our daily lives! The handicraft consultant in Vestfold, Annie Eikenes, has taught me the traditional patchwork technique. When my artist colleague Gabriella Göransson and I were invited by Akershus Kunstsenter (Akershus Center of Arts) to work with 6th graders, I thought yes! - we can make use of the shirts from SALT and let the students at Lillestrøm make their own patch with this technique.
We were invited to hold workshops with students from the three municipalities of Fet, Sørum and Skedsmo. The municipalities were to merge to one and become Lillestrøm municipality. The theme was identity and belonging and they wanted us to make a banner for the new municipality. In this project, almost 300 students learned both our traditional quilting technique and the ancient Japanese patching technique boro boro. All classes received basic sewing courses: how to hold the fabric, make a knot, and to thread a needle. In the boro boro technique, they worked focused, and each made their own image with pieces of fabric, glue-stick and stitching. The students were eager to sew! Some were reluctant before starting, not having the confidence in being able to sew, but given trust and encouragement motivated them. They also got to make braids, tassels and passementeries for the banner. It was nice to see the eagerness when the students tore long rags and how proud they were to make a tassel with only yarn and a cardboard plate.
The students sewed their individual patch for the banner. We had to implement this idea of their contribution being part of a total piece, in each and every class, so they got the feeling that they were part of a relay. One element is this sense of community, to make one large work together, another thing is this one patch: Even if it fails, it is a building block, to be connected to someone else’s. We were also working on the symbolic meaning of what they were making. The river Leira flows through the municipalities Fet, Skedsmo and Sørum, which were now to be merged into Lillestrøm municipality. The coltsfoot grows densely along the riverbank connecting the three former municipalities. The river and the flowers that grow along it were the inspiration for the project.
When the banner was finally mounted on the wall and got to see it from a distance: the squares with dark and light surfaces formed new squares and patterns. During the review of the work, we asked the students to squint while they looked at the banner, so they more easily could see the pattern and composition the dark and light surfaces made. This is the very principle of the patchwork technique. It opens to endless variations and combinations of different materials and colours. In addition to the banner, we had a wall with the boro boro patches and then they made their own pictures of coltsfoot and tassels. There were hundreds of things. The cool thing about the patching technique, is that when you know how to do it, you never need to throw away even the smallest patch, because you can use it.
Kristine Fornes / Gabriella Göransson
View Process
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
Elin Gilde Garvin
View Process![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
Annie Eikenes
View Process (Link 1 + Link 2)
![]()
![]()
View Process
Elin Gilde Garvin
View Process
Annie Eikenes
View Process (Link 1 + Link 2)
