Kristin Sæterdal
Kunstner: Kristin Sæterdal
Tittel: Adventskalender
Nettsted: www.kristinsaeterdal.com
Fotokreditt: Josh Lake
Det er første gang jeg har vært borti et prosjekt som gjenbruker materialer fra et annet kunstverk. Kunstnere bruker jo idéer og lar seg inspirere av kunsthistorien allerede, så hvorfor ikke bruke materialene også? Det å bruke ting om igjen er et veldig sentralt tema for mange i Norske tekstilkunstnere, hvor jeg er styreleder, så vi syntes det var en god idé å være med å arrangere Open Call for dette prosjektet. Det var ekstra morsomt at det vi skulle gjenbruke, både var klær og hadde vært et veldig flott kunstprosjekt som hadde preget Oslo over lengre tid.
Som kunstner jobber jeg med vev. Å være med på denne finissagen med sprettekafé for alle skjortene, var veldig morsomt, og så fikk jeg en idé som ikke hadde noe med veving å gjøre. Det var jo dette med lommene; det var flere som brukte knapper og stolper og sånn, men da jeg så lommene, tenkte jeg at dem ville jeg bruke. Man kan gjemme ting oppi der og ta med seg ting. Med et så stort antall skjorter, kunne jeg få mange lommer, og så tenkte jeg på dette med julekalender. Det ble jo veldig fint med disse ulike typene lommer og farger. Så ble kalenderen borte, den ble stjålet i et innbrudd på kontoret til kurator etter fotografering. Det er jo litt interessant, for ting blir jo borte, før eller senere. Adventskalenderen var et sideprosjekt for meg, en bruksting. Det man viser i en separatutstilling, er en spisset side av en kunstner, et image og en nisje man er inne i. Jeg har for eksempel alltid vært hun som vever science fiction-bilder, og så har science fiction på en måte tatt igjen nåtiden. Jeg har jobbet med overvåkning som tema, som er veldig aktuelt akkurat nå og som ikke lenger tilhører science fiction, men samtiden. Nå beveger jeg meg tematisk inn mot dette med søppel, og er opptatt av begrepet «matter out of place» fra antropologen Mary Douglas. Det blir brukt om hvorfor ting blir søppel, at ting faller ut av verdikjeden og mister sin verdi.
Jeg har nå et par prosjekter hvor jeg bare bruker restegarn. Det hoper seg opp etter mange kunstprosjekter hvor jeg vever tepper og det alltid blir litt garn til overs. Restegarn er et sånt begrep som man kjenner fra historien, med kurver av garn som var igjen etter strikketøy i hjemmene. Jeg skal veve et billedteppe av restegarnet mitt hvor også motivet er søppel. Det blir en forskjønning av søppelet, hvor man bruker tid på å avbilde det med billedvev. Slik blir det en historie om å hedre historiene søppelet og de avlagte tingene bærer med seg. Jeg er opptatt av begrepet «avlagt». Noe blir lagt til side og ligger der til neste bruker kommer. Dette med å legge av klær, er noe annet enn å kaste det i søpla.
Det er veldig interessant at vi ser på tilvirkningen av skjortene som industri. For det er jo håndarbeid, noen sitter og syr disse skjortene, selv om de sitter på rekke og rad i en industriell produksjon. Det er ikke maskinlagd fra A til Å. Det er noe jeg tenker på når det er snakk om forskjell på håndarbeid og industrifremstilte masseproduserte varer. Jeg har en sånn respekt for fysiske ting. Det er kanskje derfor jeg driver med veving, at det har potensial til å bli igjen etter at jeg blir borte. Når jeg nå har begynt å veve søppel fra søpplehauger, skjønner jeg at jeg begynner å bli godt voksen og ser på den fysiske verden på en litt annen måte. Det er litt flaut å være opptatt av at det skal være igjen noe etterpå. Det er jo kanskje også litt for tidlig! Men det ligger jo en bevissthet der, om at det ikke varer evig. Hva er igjen, hva blir igjen? Dette livet! Det er det jeg holder på med i veven nå.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Kristin Sæterdal
Title: Advent Calendar
Website: www.kristinsaeterdal.com
Photo Credit: Josh Lake
This is the first time I’ve come across a project that reuses materials from another work of art. Artists already use ideas and inspiration from the art history, so why not use the material as well? Reusing things is a very central theme for many members of Norwegian Textile Artists Association, where I am chair of the board, so we thought it was a good idea to join in with arranging the Open Call for this project. It was an extra dimension that the materials we were to reuse were clothes and part of a splendid art project which had been a landmark in the city of Oslo for a long period of time.
Artistically I work with weaving. Attending the finissage and “sprettekafe” (“stitch up café”) with all the shirts, was such a nice gathering, and I got an idea for something completely different than waeving. The pockets appealed to me; many of the artists wanted the buttons and plackets and so on, but when I saw the pockets, I knew they were the parts I wanted to use. You can hide things in them and carry things with you. With was a large number of shirts, and I could get hold of many pockets. My idea was to make an Advent calendar. It looked very nice with these different types of pockets and colours. Then the calendar disappeared, it was stolen during a burglary at the curator’s office after the photo session. That’s interesting in a way, because things disappear sooner or later. The Advent calendar was a side project for me, an object for use. The works exhibited in a solo exhibition is a condensed side of an artist, an image, and a niche you are in. I have for instance always been the one who weaves science fiction-images, and then science fiction has kind of caught up with the present. I have worked artistically with surveillance as a theme, which is highly relevant right now and no longer belongs to science fiction, but our present time. The current theme I am focusing on is waste, and I am inspired by the the term “matter out of place” from the anthropologist Mary Douglas. It is used to explain how things become waste, how things fall out of the value chain, and loose its value.
At present, I’m working on a couple of projects where I solely use leftover yarn. It piles up after several art projects of weaving tapestries, and where there is always some yarn left. Leftover yarn is this a term known from history, with these baskets of yarn from knitting in homes. I will weave a tapestry from my leftover yarn where the theme is waste. It’s a beautification of rubbish, where I spend time on depicting it through tapestry. Then it becomes a story honouring rubbish, and the discarded objects. I’m interested in the term “discarded”. A thing is put aside and no longer useful, until the next user comes along. To discard clothes is different from throwing them in the bin.
It’s very interesting how we view the production of shirts as industry, considering the way these shirts are made. There is much handicraft into it as well. People are sewing these shirts, even if they are working lined up in an industrial production hall. The shirts are not machine-made from A to Z. This is something that concern me, when talking about the difference between handicraft and mass-produced industrial goods. I have such respect for physical objects. Perhaps that’s why I work with weaving since it has the potential to remain after I’m gone. Having started to weave rubbish from rubbish heaps, I also become aware of myself aging, and having a slightly different perspective on the physical world than before. It is a bit embarrassing being concerned about leaving something for the future. It may also be a bit too soon! But it provides me with a consciousness, it doesn’t last forever. What remains, what will remain? Life! This is what my weaving is about now.
Tittel: Adventskalender
Nettsted: www.kristinsaeterdal.com
Fotokreditt: Josh Lake
Det er første gang jeg har vært borti et prosjekt som gjenbruker materialer fra et annet kunstverk. Kunstnere bruker jo idéer og lar seg inspirere av kunsthistorien allerede, så hvorfor ikke bruke materialene også? Det å bruke ting om igjen er et veldig sentralt tema for mange i Norske tekstilkunstnere, hvor jeg er styreleder, så vi syntes det var en god idé å være med å arrangere Open Call for dette prosjektet. Det var ekstra morsomt at det vi skulle gjenbruke, både var klær og hadde vært et veldig flott kunstprosjekt som hadde preget Oslo over lengre tid.
Som kunstner jobber jeg med vev. Å være med på denne finissagen med sprettekafé for alle skjortene, var veldig morsomt, og så fikk jeg en idé som ikke hadde noe med veving å gjøre. Det var jo dette med lommene; det var flere som brukte knapper og stolper og sånn, men da jeg så lommene, tenkte jeg at dem ville jeg bruke. Man kan gjemme ting oppi der og ta med seg ting. Med et så stort antall skjorter, kunne jeg få mange lommer, og så tenkte jeg på dette med julekalender. Det ble jo veldig fint med disse ulike typene lommer og farger. Så ble kalenderen borte, den ble stjålet i et innbrudd på kontoret til kurator etter fotografering. Det er jo litt interessant, for ting blir jo borte, før eller senere. Adventskalenderen var et sideprosjekt for meg, en bruksting. Det man viser i en separatutstilling, er en spisset side av en kunstner, et image og en nisje man er inne i. Jeg har for eksempel alltid vært hun som vever science fiction-bilder, og så har science fiction på en måte tatt igjen nåtiden. Jeg har jobbet med overvåkning som tema, som er veldig aktuelt akkurat nå og som ikke lenger tilhører science fiction, men samtiden. Nå beveger jeg meg tematisk inn mot dette med søppel, og er opptatt av begrepet «matter out of place» fra antropologen Mary Douglas. Det blir brukt om hvorfor ting blir søppel, at ting faller ut av verdikjeden og mister sin verdi.
Jeg har nå et par prosjekter hvor jeg bare bruker restegarn. Det hoper seg opp etter mange kunstprosjekter hvor jeg vever tepper og det alltid blir litt garn til overs. Restegarn er et sånt begrep som man kjenner fra historien, med kurver av garn som var igjen etter strikketøy i hjemmene. Jeg skal veve et billedteppe av restegarnet mitt hvor også motivet er søppel. Det blir en forskjønning av søppelet, hvor man bruker tid på å avbilde det med billedvev. Slik blir det en historie om å hedre historiene søppelet og de avlagte tingene bærer med seg. Jeg er opptatt av begrepet «avlagt». Noe blir lagt til side og ligger der til neste bruker kommer. Dette med å legge av klær, er noe annet enn å kaste det i søpla.
Det er veldig interessant at vi ser på tilvirkningen av skjortene som industri. For det er jo håndarbeid, noen sitter og syr disse skjortene, selv om de sitter på rekke og rad i en industriell produksjon. Det er ikke maskinlagd fra A til Å. Det er noe jeg tenker på når det er snakk om forskjell på håndarbeid og industrifremstilte masseproduserte varer. Jeg har en sånn respekt for fysiske ting. Det er kanskje derfor jeg driver med veving, at det har potensial til å bli igjen etter at jeg blir borte. Når jeg nå har begynt å veve søppel fra søpplehauger, skjønner jeg at jeg begynner å bli godt voksen og ser på den fysiske verden på en litt annen måte. Det er litt flaut å være opptatt av at det skal være igjen noe etterpå. Det er jo kanskje også litt for tidlig! Men det ligger jo en bevissthet der, om at det ikke varer evig. Hva er igjen, hva blir igjen? Dette livet! Det er det jeg holder på med i veven nå.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Kristin Sæterdal
Title: Advent Calendar
Website: www.kristinsaeterdal.com
Photo Credit: Josh Lake
This is the first time I’ve come across a project that reuses materials from another work of art. Artists already use ideas and inspiration from the art history, so why not use the material as well? Reusing things is a very central theme for many members of Norwegian Textile Artists Association, where I am chair of the board, so we thought it was a good idea to join in with arranging the Open Call for this project. It was an extra dimension that the materials we were to reuse were clothes and part of a splendid art project which had been a landmark in the city of Oslo for a long period of time.
Artistically I work with weaving. Attending the finissage and “sprettekafe” (“stitch up café”) with all the shirts, was such a nice gathering, and I got an idea for something completely different than waeving. The pockets appealed to me; many of the artists wanted the buttons and plackets and so on, but when I saw the pockets, I knew they were the parts I wanted to use. You can hide things in them and carry things with you. With was a large number of shirts, and I could get hold of many pockets. My idea was to make an Advent calendar. It looked very nice with these different types of pockets and colours. Then the calendar disappeared, it was stolen during a burglary at the curator’s office after the photo session. That’s interesting in a way, because things disappear sooner or later. The Advent calendar was a side project for me, an object for use. The works exhibited in a solo exhibition is a condensed side of an artist, an image, and a niche you are in. I have for instance always been the one who weaves science fiction-images, and then science fiction has kind of caught up with the present. I have worked artistically with surveillance as a theme, which is highly relevant right now and no longer belongs to science fiction, but our present time. The current theme I am focusing on is waste, and I am inspired by the the term “matter out of place” from the anthropologist Mary Douglas. It is used to explain how things become waste, how things fall out of the value chain, and loose its value.
At present, I’m working on a couple of projects where I solely use leftover yarn. It piles up after several art projects of weaving tapestries, and where there is always some yarn left. Leftover yarn is this a term known from history, with these baskets of yarn from knitting in homes. I will weave a tapestry from my leftover yarn where the theme is waste. It’s a beautification of rubbish, where I spend time on depicting it through tapestry. Then it becomes a story honouring rubbish, and the discarded objects. I’m interested in the term “discarded”. A thing is put aside and no longer useful, until the next user comes along. To discard clothes is different from throwing them in the bin.
It’s very interesting how we view the production of shirts as industry, considering the way these shirts are made. There is much handicraft into it as well. People are sewing these shirts, even if they are working lined up in an industrial production hall. The shirts are not machine-made from A to Z. This is something that concern me, when talking about the difference between handicraft and mass-produced industrial goods. I have such respect for physical objects. Perhaps that’s why I work with weaving since it has the potential to remain after I’m gone. Having started to weave rubbish from rubbish heaps, I also become aware of myself aging, and having a slightly different perspective on the physical world than before. It is a bit embarrassing being concerned about leaving something for the future. It may also be a bit too soon! But it provides me with a consciousness, it doesn’t last forever. What remains, what will remain? Life! This is what my weaving is about now.
