Gabriella Göransson
Kunstner: Gabriella Göransson
Tittel: Håndlaget papir fra skjortene
Foto: Josh Lake
Nettsted: www.goransson.no
I min kunst bruker jeg tekstiler og ulike typer plantefibre som brytes ned til papirmasse som jeg videre former til objekter som går inn i skulpturelle installasjoner. Jeg har jobbet med dette i over 30 år. Papirmaterialet kan klippes, rives, sys, farges, limes og formes. Papirfremstillingen har en sanselig og håndverksmessig tilnærming som jeg eksperimenterer med og videreutvikler i måten materialet kan brukes på. Ofte jobber jeg ut fra én modul og ønsker å synliggjøre prosessen i det gjentagende og repeterende som over tid bygger nye strukturer. I min kunst ønsker jeg å tangere tanker om forgjengelighet, – den evig pågående begynnelses og nedbrytningsprosess fascinerer og forundrer.
Oppfinnelsen med å lage papir kan spores tilbake til Kina for over 2000 år siden. Kineserne brukte gamle tekstilfiller og avfall fra hamp og barkfibre i sin papirproduksjon. Kunnskapen om papirfremstilling kom ikke til Europa før maurerne tok den med til Catalonia på 1100-1200-tallet, og til Norge kom den ikke før på 1600-tallet. Før det ble skrifter preget inn i andre materialer, som pergament og skinn. Vi tenker gjerne at papir alltid har vært laget av cellulose fra trærne i skogen, men det begynte vi ikke med før på 1800-tallet. Før det ble alt papir laget av tekstil og plantefibre. I Europa ble det brukt mest hamp og lin. Ordet papir kommer fra papyrus. Allerede for 4000 år siden fant egypterne opp en måte å lage et papirlignende materiale på av stenglene på papyrusplanten, men dette ble ikke utbredt i Europa.
Papirproduksjon før trevirke ble tatt i bruk, krevde store mengder tekstiler. Folk måtte gi fra seg filler og utslitte klær som ikke kunne repareres mer. Disse ble samlet inn og levert til papirmøllene av fillepellerne, en egen lavstatus yrkesgruppe, på linje med gatefeiere og dotømmere. Vi hadde flere slike papirmøller langs Akerselva. Der ble sømmer og knapper fjernet før fillene ble kuttet i små biter og lagt i bløt for å få satt i gang en slags gjæringsprosess. Disse kunne ligge i opptil 30 dager for at fibrene skulle brytes ned og få riktig konsistens. Deretter ble dette stampet til en masse i stampeverket, som bestod av store treslegger drevet av vannkraft. Denne massen ble så spedd ut med vann og deretter formet til papir i papirformene.
Èn papirmaker kunne lage opptil 4000 ark per dag. På 1600-tallet oppfant en hollender en maskin; et kar fylt med vann, utstyrt med en valse med kniver som kverner tekstilfibrene ned til papirmasse. Den ble kalt en «hollender» og overtok gradvis for stampeverket.
Jeg tok med skjorter som ikke ble brukt i samarbeidet med Kristine Fornes og FANE-prosjektet med skolebarna. Disse brukte jeg i et kurs i papirlaging for studenter på Kunsthøgskolen i Oslo. Skjortene ble klippet ren for sømmer og i små biter før de ble kvernet ned i en slik hollender som jeg har på atelieret mitt. Det er kun stoff og vann som blir til denne massen som arkene støpes av. Gråfargen er summen av fargene i skjortene.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Gabriella Göransson
Title: Handmade paper from the shirts
Photo Credit: Josh Lake
Website: www.goransson.no
In my art, I use textiles and various types of fibers from plants. They dissolve into a paper pulp, which I further shape into objects that go into sculptural installations. I have worked with this for over 30 years. The paper material can be cut, torn, sewn, dyed, glued and shaped. Papermaking provides a tactile and artisanal approach I can further develop and experiment on how to make use of the material. I often work from one module, wanting to make the process visible, using repetitions in building new structures over time. In my art, I want to convey thoughts about impermanence, - the eternal ongoing process of beginnings and decay fascinates and amazes me.
The invention of making paper can be traced back to China more than 2000 years ago. The Chinese used old textile rags and waste from hemp and bark fibers in their paper production. The knowledge of papermaking did not reach Europe until the Moors brought it to Catalonia in the 12th-13th centuries, and it did not reach Norway until the 17th century. Before that, writings were embossed into other materials, such as parchment and leather. We like to think that paper has always been made from cellulose from the trees in the forest, but we didn’t start with that until the 19th century. Before that, all paper was made from textiles and plant fibers. In Europe, hemp and flax were mostly used. The word paper comes from papyrus. Already 4000 years ago, the Egyptians discovered a way to make a paper-like material from the stems of the papyrus plant, but this did not become widespread in Europe.
Paper production before using wood, required large quantities of textiles. People had to give up old rags and worn-out clothes that could no longer be repaired. These were collected and delivered to the paper mills by the ragpickers, a low-status occupation like the street sweepers. We had several such paper mills along Akerselva. Seams and buttons were removed before the rags were cut into small pieces and soaked to start a kind of fermentation process. These could lie for up to 30 days for the fibers to dissolve into the right consistency.
Then the pulp was crushed by large water-powered wooden pounders to a saturated pulp. This was then diluted with water and poured into the paper forms. One papermaker could make up to 4,000 sheets per day. In the 17th century a Dutchman invented a machine; a tub filled with water, equipped with a roller with knives that grinds the textile fibers down to paper pulp. It was called the «Dutchman» and gradually took over for the stamp mill.
I brought shirts that were not used in the collaboration with Kristine Fornes and the FANE project with the school children. I used these in a papermaking course for students at the Kunsthøgskolen in Oslo. The shirts were cut clean for seams and in small pieces before they were ground down in a Dutchman like I have in my atelier. It is only fabric and water that become this mass from which the sheets are cast. The gray color is the sum of the colors in the shirts.
Tittel: Håndlaget papir fra skjortene
Foto: Josh Lake
Nettsted: www.goransson.no
I min kunst bruker jeg tekstiler og ulike typer plantefibre som brytes ned til papirmasse som jeg videre former til objekter som går inn i skulpturelle installasjoner. Jeg har jobbet med dette i over 30 år. Papirmaterialet kan klippes, rives, sys, farges, limes og formes. Papirfremstillingen har en sanselig og håndverksmessig tilnærming som jeg eksperimenterer med og videreutvikler i måten materialet kan brukes på. Ofte jobber jeg ut fra én modul og ønsker å synliggjøre prosessen i det gjentagende og repeterende som over tid bygger nye strukturer. I min kunst ønsker jeg å tangere tanker om forgjengelighet, – den evig pågående begynnelses og nedbrytningsprosess fascinerer og forundrer.
Oppfinnelsen med å lage papir kan spores tilbake til Kina for over 2000 år siden. Kineserne brukte gamle tekstilfiller og avfall fra hamp og barkfibre i sin papirproduksjon. Kunnskapen om papirfremstilling kom ikke til Europa før maurerne tok den med til Catalonia på 1100-1200-tallet, og til Norge kom den ikke før på 1600-tallet. Før det ble skrifter preget inn i andre materialer, som pergament og skinn. Vi tenker gjerne at papir alltid har vært laget av cellulose fra trærne i skogen, men det begynte vi ikke med før på 1800-tallet. Før det ble alt papir laget av tekstil og plantefibre. I Europa ble det brukt mest hamp og lin. Ordet papir kommer fra papyrus. Allerede for 4000 år siden fant egypterne opp en måte å lage et papirlignende materiale på av stenglene på papyrusplanten, men dette ble ikke utbredt i Europa.
Papirproduksjon før trevirke ble tatt i bruk, krevde store mengder tekstiler. Folk måtte gi fra seg filler og utslitte klær som ikke kunne repareres mer. Disse ble samlet inn og levert til papirmøllene av fillepellerne, en egen lavstatus yrkesgruppe, på linje med gatefeiere og dotømmere. Vi hadde flere slike papirmøller langs Akerselva. Der ble sømmer og knapper fjernet før fillene ble kuttet i små biter og lagt i bløt for å få satt i gang en slags gjæringsprosess. Disse kunne ligge i opptil 30 dager for at fibrene skulle brytes ned og få riktig konsistens. Deretter ble dette stampet til en masse i stampeverket, som bestod av store treslegger drevet av vannkraft. Denne massen ble så spedd ut med vann og deretter formet til papir i papirformene.
Èn papirmaker kunne lage opptil 4000 ark per dag. På 1600-tallet oppfant en hollender en maskin; et kar fylt med vann, utstyrt med en valse med kniver som kverner tekstilfibrene ned til papirmasse. Den ble kalt en «hollender» og overtok gradvis for stampeverket.
Jeg tok med skjorter som ikke ble brukt i samarbeidet med Kristine Fornes og FANE-prosjektet med skolebarna. Disse brukte jeg i et kurs i papirlaging for studenter på Kunsthøgskolen i Oslo. Skjortene ble klippet ren for sømmer og i små biter før de ble kvernet ned i en slik hollender som jeg har på atelieret mitt. Det er kun stoff og vann som blir til denne massen som arkene støpes av. Gråfargen er summen av fargene i skjortene.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Gabriella Göransson
Title: Handmade paper from the shirts
Photo Credit: Josh Lake
Website: www.goransson.no
In my art, I use textiles and various types of fibers from plants. They dissolve into a paper pulp, which I further shape into objects that go into sculptural installations. I have worked with this for over 30 years. The paper material can be cut, torn, sewn, dyed, glued and shaped. Papermaking provides a tactile and artisanal approach I can further develop and experiment on how to make use of the material. I often work from one module, wanting to make the process visible, using repetitions in building new structures over time. In my art, I want to convey thoughts about impermanence, - the eternal ongoing process of beginnings and decay fascinates and amazes me.
The invention of making paper can be traced back to China more than 2000 years ago. The Chinese used old textile rags and waste from hemp and bark fibers in their paper production. The knowledge of papermaking did not reach Europe until the Moors brought it to Catalonia in the 12th-13th centuries, and it did not reach Norway until the 17th century. Before that, writings were embossed into other materials, such as parchment and leather. We like to think that paper has always been made from cellulose from the trees in the forest, but we didn’t start with that until the 19th century. Before that, all paper was made from textiles and plant fibers. In Europe, hemp and flax were mostly used. The word paper comes from papyrus. Already 4000 years ago, the Egyptians discovered a way to make a paper-like material from the stems of the papyrus plant, but this did not become widespread in Europe.
Paper production before using wood, required large quantities of textiles. People had to give up old rags and worn-out clothes that could no longer be repaired. These were collected and delivered to the paper mills by the ragpickers, a low-status occupation like the street sweepers. We had several such paper mills along Akerselva. Seams and buttons were removed before the rags were cut into small pieces and soaked to start a kind of fermentation process. These could lie for up to 30 days for the fibers to dissolve into the right consistency.
Then the pulp was crushed by large water-powered wooden pounders to a saturated pulp. This was then diluted with water and poured into the paper forms. One papermaker could make up to 4,000 sheets per day. In the 17th century a Dutchman invented a machine; a tub filled with water, equipped with a roller with knives that grinds the textile fibers down to paper pulp. It was called the «Dutchman» and gradually took over for the stamp mill.
I brought shirts that were not used in the collaboration with Kristine Fornes and the FANE project with the school children. I used these in a papermaking course for students at the Kunsthøgskolen in Oslo. The shirts were cut clean for seams and in small pieces before they were ground down in a Dutchman like I have in my atelier. It is only fabric and water that become this mass from which the sheets are cast. The gray color is the sum of the colors in the shirts.
