Camilla Wexels Riser
Kunstner: Camilla Wexels Riser
Tittel: ‘M’
Nettsted: www.camillawexelsriser.no
Fotokreditt: Camilla Wexels Riser
Fra skjortene som hang på SALT, valgte jeg mansjetter og krager, med en idé om å bruke de i kostymer. Sensommeren 2020 jobbet jeg i Skien, på Spriten Kunsthall, med et tverrkunstnerisk scenekunstprosjekt: Resultat Garantert, basert på Hermann Hesses roman Steppeulven. Der ble det helt opplagt at disse materialene passet veldig godt. Jeg sydde mansjetter og krager tett i tett, som skjell på en drage og lakkerte med en karmosinrød farge. Det ble som en japansk rustning og ble kostymet til karakteren M, spilt av Gisle Hass. Dette var en skikkelig manneforestilling, om masse menn. Jeg er jo ikke så veldig glad i disse Hesse-mennene, de klager så fælt. Kostymet uttrykker noe høytidelig og feststemt som hegnet om denne fortvilte mannsskikkelsen som skulle feire en bursdag i siste scene. M bar på alle disse skjortekragene, sydd på en fotsid kjortel som var hans beskyttelse.
Gjenbruk er et mantra i alt jeg gjør, enten jeg lager scenografier, kostymer, installasjoner eller skulpturer. Så langt det går, prøver jeg å ikke kjøpe nytt, men det er krevende og gjør at tiden som blir brukt til den kreative prosessen, flerdobles. Det tar tid å skaffe tilveie gjenbrukte materialer som passer inn med et nytt prosjekt. Prosessen blir likevel mindre smertefull, med alle historier og assosiasjoner disse gjenstandene og materialene har med seg. Det påvirker måten materialene blir anvendt på. Som kunstner arbeider jeg ut ifra mine egne impulser og reaksjoner i møte med materialene rundt meg. Jeg beveger meg inne i et kartotek av lukter, overflater, følelser og uttrykk som settes sammen i en krystalliseringsprosess. Elementenes ulike kvaliteter og egenskaper kan settes sammen i uendelige kombinasjoner og endre uttrykk og mening i det som skapes, igjen og igjen, sammen med omgivelsene de settes inn i.
Det er noe med å finne uttrykk som korresponderer med materialiteten, som føles komfortabelt, slik at det tematiske ikke bare handler om gjenbruk og bruk av organiske materialer. Som forbruker er ikke det å bruke handlenett i stedet for plastpose som er det viktigste i et bærekraftig perspektiv, men hva man putter oppi nettet. På samme måte må vi evne å skape kunstnerisk innhold og interessante metaforer.
Slik som vi har lurt på hva som skjer etter pandemien, er jeg spent på hva som kommer etter denne trenden med gjenbruk. Vi hadde det glade 20-tallet, før 30-tallet kom med depresjonen og folk hoppet ut av vinduet. Jeg vet ikke hva, men noe kommer til å måtte skje. Jeg øver meg på ulike scenarier.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Camilla Wexels Riser
Title: ‘M’
Website: www.camillawexelsriser.no
Photo Credit: Camilla Wexels Riser
I chose cuffs and collars from the shirts, thinking I could use them to make costumes. In the late summer of 2020, I worked in Skien, at Spriten Kunsthall, on an interdisciplinary performing arts project: «Result Guaranteed», based on Hermann Hesse’s novel «Steppenwolf». It became obvious to me that the material from the shirts would fit brilliantly with the concept. I sewed cuffs and collars overlapping, like shells on a dragon, and painted it crimson red. It reminds me of Japanese armour. It became the costume of the character «M», played by Gisle Hass. This was an extremely male-dominant performance, about lots of men. I’m not too fond of these men of Hesse, they complain too much. The costume expresses something solemn and festive covering this desperate male figure who was to attend a birthday party during the last scene. “M” wore all these collars from the shirts, sewn onto a cloak, serving as his protection.
Reusing is a mantra in everything I do, whether I create scenography, costumes, installations, or sculptures. I go to great lengths not to buy new stuff. It is demanding, and the time spent on the creative process is multiplied. It takes time to obtain recycled material fitting a new project. But the process becomes less painful, with all the stories and associations these objects and materials bring along. It affects the way materials are used. As an artist, my impulses and reactions in meeting with the material, affects the outcome of what I make of it.
I move inside collections of smells, surfaces, emotions, and expressions that merge into a crystallization process. Various qualities and properties of each element can be put together in infinite combinations to alter the expression and meaning in what is created, again and again, along with the surroundings.
There is an urge to find an expression corresponding to the materiality that feels comfortable, so the artwork thematically not only is about reuse and the use of organic materials. As a consumer, it is not the use of your eco-friendly shopping bag that is important, but what you put into the bag. This corresponds to how we must be able to create artistic content and interesting metaphors.
Tittel: ‘M’
Nettsted: www.camillawexelsriser.no
Fotokreditt: Camilla Wexels Riser
Fra skjortene som hang på SALT, valgte jeg mansjetter og krager, med en idé om å bruke de i kostymer. Sensommeren 2020 jobbet jeg i Skien, på Spriten Kunsthall, med et tverrkunstnerisk scenekunstprosjekt: Resultat Garantert, basert på Hermann Hesses roman Steppeulven. Der ble det helt opplagt at disse materialene passet veldig godt. Jeg sydde mansjetter og krager tett i tett, som skjell på en drage og lakkerte med en karmosinrød farge. Det ble som en japansk rustning og ble kostymet til karakteren M, spilt av Gisle Hass. Dette var en skikkelig manneforestilling, om masse menn. Jeg er jo ikke så veldig glad i disse Hesse-mennene, de klager så fælt. Kostymet uttrykker noe høytidelig og feststemt som hegnet om denne fortvilte mannsskikkelsen som skulle feire en bursdag i siste scene. M bar på alle disse skjortekragene, sydd på en fotsid kjortel som var hans beskyttelse.
Gjenbruk er et mantra i alt jeg gjør, enten jeg lager scenografier, kostymer, installasjoner eller skulpturer. Så langt det går, prøver jeg å ikke kjøpe nytt, men det er krevende og gjør at tiden som blir brukt til den kreative prosessen, flerdobles. Det tar tid å skaffe tilveie gjenbrukte materialer som passer inn med et nytt prosjekt. Prosessen blir likevel mindre smertefull, med alle historier og assosiasjoner disse gjenstandene og materialene har med seg. Det påvirker måten materialene blir anvendt på. Som kunstner arbeider jeg ut ifra mine egne impulser og reaksjoner i møte med materialene rundt meg. Jeg beveger meg inne i et kartotek av lukter, overflater, følelser og uttrykk som settes sammen i en krystalliseringsprosess. Elementenes ulike kvaliteter og egenskaper kan settes sammen i uendelige kombinasjoner og endre uttrykk og mening i det som skapes, igjen og igjen, sammen med omgivelsene de settes inn i.
Det er noe med å finne uttrykk som korresponderer med materialiteten, som føles komfortabelt, slik at det tematiske ikke bare handler om gjenbruk og bruk av organiske materialer. Som forbruker er ikke det å bruke handlenett i stedet for plastpose som er det viktigste i et bærekraftig perspektiv, men hva man putter oppi nettet. På samme måte må vi evne å skape kunstnerisk innhold og interessante metaforer.
Slik som vi har lurt på hva som skjer etter pandemien, er jeg spent på hva som kommer etter denne trenden med gjenbruk. Vi hadde det glade 20-tallet, før 30-tallet kom med depresjonen og folk hoppet ut av vinduet. Jeg vet ikke hva, men noe kommer til å måtte skje. Jeg øver meg på ulike scenarier.
--- - -- --- - - -- --- --- --- -- -- - ---
English Translation
Artist: Camilla Wexels Riser
Title: ‘M’
Website: www.camillawexelsriser.no
Photo Credit: Camilla Wexels Riser
I chose cuffs and collars from the shirts, thinking I could use them to make costumes. In the late summer of 2020, I worked in Skien, at Spriten Kunsthall, on an interdisciplinary performing arts project: «Result Guaranteed», based on Hermann Hesse’s novel «Steppenwolf». It became obvious to me that the material from the shirts would fit brilliantly with the concept. I sewed cuffs and collars overlapping, like shells on a dragon, and painted it crimson red. It reminds me of Japanese armour. It became the costume of the character «M», played by Gisle Hass. This was an extremely male-dominant performance, about lots of men. I’m not too fond of these men of Hesse, they complain too much. The costume expresses something solemn and festive covering this desperate male figure who was to attend a birthday party during the last scene. “M” wore all these collars from the shirts, sewn onto a cloak, serving as his protection.
Reusing is a mantra in everything I do, whether I create scenography, costumes, installations, or sculptures. I go to great lengths not to buy new stuff. It is demanding, and the time spent on the creative process is multiplied. It takes time to obtain recycled material fitting a new project. But the process becomes less painful, with all the stories and associations these objects and materials bring along. It affects the way materials are used. As an artist, my impulses and reactions in meeting with the material, affects the outcome of what I make of it.
I move inside collections of smells, surfaces, emotions, and expressions that merge into a crystallization process. Various qualities and properties of each element can be put together in infinite combinations to alter the expression and meaning in what is created, again and again, along with the surroundings.
There is an urge to find an expression corresponding to the materiality that feels comfortable, so the artwork thematically not only is about reuse and the use of organic materials. As a consumer, it is not the use of your eco-friendly shopping bag that is important, but what you put into the bag. This corresponds to how we must be able to create artistic content and interesting metaphors.
